Det er slike fakta som gjør at næringsliv og offentlig sektor må bli bedre kjent med hverandre. Befolkningen i Norge blir stadig eldre, og kravene til helse- og omsorgssektoren blir stadig større. Snart vil det ikke være mulig å opprettholde et godt tilbud til de eldre. Det er virkeligheten som ble behandlet av utvalget “Ny teknologi i helse- og omsorgssektoren”, ledet av BIprofessor Kåre Hagen. – En større andel av befolkningen vil være eldre, flere mennesker vil ha flere typer lidelser samtidig, og det blir umulig å håndtere med dagens løsninger. Vi må ha et tilbud som hjelper folk med selv å håndtere sine problemer og funksjonshemninger, sier den engasjerte professoren.

Gode hjelpere. Velferdsteknologi kan være så mangt. Mange kjenner allerede til trygghetsalarmen, som er tatt i bruk i stor skala. Sporingsteknologi, som GPS, gjør at man kan finne folk som har gått seg bort, mens smarthusteknologi sørger for at du blir varslet hvis komfyren blir stående på, eller at lyset skrur seg på dersom du står opp om natten. Roboter kan ta seg av rengjøringen, mens bildetelefon, skype og annen kommunikasjonsteknologi kan være nyttig i sosiale relasjoner eller for å holde tett kontakt med pleie- og omsorgstjenestene. For å nevne noen få muligheter.

Teknologi er løsningen. – Etterkrigskullene går inn i alderdommen med store ambisjoner om å klare seg selv, og mange ønsker å bo hjemme. Da blir utfordringen å få omsorgssektoren til å assistere folk til selvhjulpenhet. Der ser jeg store muligheter, sier Kåre Hagen. Han mener vi må tenke helt nytt rundt helse og omsorg. Vi må åpne øynene for nye løsninger. – Jeg tror vi har vært lite oppmerksomme på hvordan teknologi kan brukes innen omsorgssektoren. Vi har en inngrodd forestilling om at omsorg er varme hender, mens teknologi er kaldt og ikke har noe i omsorgen å gjøre. Vi i utvalget tror ikke det er riktig, men ser for oss at nye generasjoner eldre vil være positive til teknologi, og at den teknologiske utviklingen gjør at en masse hjelpemidler kan gjøre oss mer selvhjulpne.

Trygghet er målet. Utfordringene man møter når man blir eldre, er mange. De daglige gjøremål blir vanskeligere – som å komme seg inn og ut av huset eller sengen, kle av og på seg eller ta riktige medisiner til riktig tid. Det aller mest etterspurte godet når vi blir eldre, er trygghet. – Det kan være utrygt å være  funksjonshemmet, utrygt å bli gammel, det er utrygt for pårørende også. Etterspørselen etter sykehjem er jo egentlig etterspørselen etter 24 timers trygghet. Det man vil ha er tjenestene i sitt eget hjem. Så vi sier at mye av tryggheten og tjenestene som leveres på et sykehjem kan i fremtiden leveres hjemme, der folk ønsker å bo. – Hvordan skaper man denne tryggheten hjemme? – Det er ved å vite at når du trenger hjelp, så kan du signalisere det raskt, og få hjelp raskt. Det er altså det vi kaller IKT i andre sammenhenger. Nye kommunikasjonsløsninger kan gi mye mer trygghet i hjemmet.

Næringslivet må med. Det er mye fokus på bruk av smarthus og universell design i nybygg, men samtidig er det slik at 80 prosent av boligene de store etterkrigskullene skal bli gamle i, allerede er bygget. Det betyr at det blir helt nødvendig med store ombyggingsprosjekter i årene som kommer. – Husene må tilpasses, slik at de blir mindre farlige, for eksempel når det gjelder fall. Bad- og kjøkkenløsninger må kanskje bygges om, og nye teknologier installeres. Der tror jeg det er viktig at boligindustrien kommer på banen, mener Hagen. – Hva med offentlig sektor, kommunenes rolle? – Offentlig sektor vil jo være innkjøper av tjenester i overskuelig fremtid, både innen bolig, institusjonsbygging og ny teknologi. Der er det en utfordring som både næringslivet og Kommune-Norge må ta tak i. Kommunene må bli proffere bestillere, og næringslivet må bli bedre til å forstå omsorgssektoren.

Mer samhandling. Helse- og omsorgssektoren har allerede begynt arbeidet med å utvikle og tilpasse seg en ny tid. Det skjer ikke minst gjennom samhandlingsreformen, som legger til rette for bedre samarbeid mellom spesialister og kommunehelsetjenestene. Hagen sier at utvalget ser for seg en samhandlingsreform nummer to. – Det blir mellom kommunen og det sivile samfunnet. De rene helsetjenestene må fremdeles ligge på kommunen, men det er mange tjenester som vil være viktige for livskvaliteten for eldre i 2025 som kan leveres av andre enn kommunene, så lenge samarbeidet er godt. – Men blir ikke finansieringen et problem? – Det er viktig å huske at en heldøgns sykehjemsplass begynner å nærme seg 900 000 i året i driftskostnader, så det er god samfunnsøkonomi å få folk til å klare seg selv. Vi vil ikke klare å håndtere fremtidens utfordringer på samme måte som vi håndterer dem i dag, bare ved å bygge opp kommunale organisasjoner og bruke de profesjonene vi bruker i dag. Vi må ta i bruk og utvikle ny teknologi.