Vi har sett for oss hvordan vi kan legge til rette for at en 84 år gammel dame med begynnende demens skal kunne fortsette å bo hjemme, hvis hun ønsker det. Det handler om å ta i bruk teknologi, slik at både hun og familien hennes kan føle seg trygge, forteller Terje Myhre fra selskapet Abilia, som utvikler velferdsteknologi.

Leiligheten har fått navnet Fru Paulsens leilighet, og er et utstillingsvindu for løsninger som er kostnadssparende og effektive for omsorgssektoren, og til det beste for brukeren. Det kan være tekniske hjelpemidler som hjelper deg til å huske avtaler, til å holde huset rent, som administrerer medisinbruken din og som sørger for at du kan holde kontakt med venner, familie og hjelpeapparatet. Blant mye mer.

– Det er mange bedrifter som driver med alarmer og varslingssystemer, men vi vinkler det litt annerledes. Vi mener at hvis de eldre får teknisk bistand til å huske ting og mestre hverdagen, så går antallet alarmer ned, de greier mer selv og føler seg tryggere, sier Myhre.

Brukeren styrer selv. I hjertet av leiligheten finner man en tavle-PC, som har en rekke funksjoner som gjør livet enklere for fru Paulsen. Store symboler og touchskjerm gjør den enkel for henne å bruke. En stemme sier fra når det er tid for å spise, at hun snart skal på eldresenteret og at en drosje er på vei, og mange andre ting. Sensorer i leiligheten er med på å bevare sikkerheten, slik at hun får hjelp hvis hun faller og ikke kommer seg opp, eller får beskjed om hva klokken er dersom hun prøver å gå ut av huset midt på natten. Skjermen fungerer også som bildetelefon, slik at hun kan ha løpende kontakt med hjelpeapparatet og familien. Se bilde av hele fru Paulsens leilighet (pdf-format)

– Det aller viktigste er grensesnittet; det må være lett å bruke, sier Myhre. – Mange eldre har kanskje aldri hatt et tastatur i hendene. Noen har litt teknisk erfaring, men med sviktende mental helse blir det mer komplisert, så løsningene må være veldig enkle. – Vi må også ta med de eldre og hjelpeapparatet i prosessen, slik at produktet blir så godt tilrettelagt som mulig. Det er like viktig med enkle grensesnitt for de som skal jobbe med utstyret som for de eldre. I hjemmesykepleien har man ofte dårlig tid og det er viktig at denne tekniske delen ikke er vanskelig eller tar mye tid.

Velferdsteknologi for fremtiden. Velferdsteknologi er allerede en betydelig sektor i Norge, men potensialet er på langt nær utnyttet til fulle. Det viser en ny rapport fra analyseselskapet DAMVAD, gjort på oppdrag av NHO og Tekna. Velferdsteknologi gir store muligheter for norske bedrifter, som følge av stigende etterspørsel både nasjonalt og internasjonalt.

– Det viktigste for å utvikle velferdsteknologi som næring, er å få til bedre samspill mellom næringslivet og offentlig sektor, sier Inger Aarvig, prosjektdirektør i NHO. – Det offentlige må skaffe seg bedre kunnskap om hva brukerne trenger og hva markedet faktisk kan levere. Offentlig-privat samspill om levering og utvikling av velferdsteknologiske løsninger, er en måte å få aktivisert offentlige aktører som drivere av markedet. Bedriftene kan være med på å løse mange av de oppgavene som tradisjonelt er blitt gjort av kommunene selv. De beste løsningene finnes når kommunene og bedriftene utvikler dem i tett samspill. – Næringslivet må bli mer oppmerksom på det store markedspotensialet som finnes, både i Norge og i utlandet. Hvis ikke norske bedrifter ser mulighetene, kan Norge gå glipp av arbeidsplasser og verdiskaping. Vi har mye å hente, og mye å tape, sier Aarvig.