Det sier BI-professor Rune Sørensen, som er en av Norges fremste eksperter på kommunale tjenester og kommuneøkonomi. Han viser til at sentralisering, aldrende befolkning og kommuner truet av fraflytting er store strukturelle endringer ved det norske samfunnet.

– Når helse, trygd og omsorg tar en stadig økende andel av budsjettene, kan man bli bekymret for at andre områder taper, områder som infrastruktur, forskning og utdanning og politi og forsvar, sier Rune Sørensen.

Under press. Han peker på at alle organisasjoner må ha et visst press på seg for å innovere og omstille seg, slik er det både i næringslivet og i det offentlige.

– Offentlig sektor er under økende press. Nettopp derfor har det skjedd mye positivt i offentlig sektor de siste 20 til 30 år. For 20 år siden ante vi for eksempel ikke hvor lenge vi måtte vente på å få sykehusbehandling, og vi visste veldig lite om hva det offentlige produserte. Nå er alt dette tilgjengelig statistikk, og vi gjennomfører undersøkelser om brukertilfredshet og sammenligner oss med andre land. Media hjelper oss å drive denne kontrollen, og interesseorganisasjonene er blitt proffere. I tillegg driver det offentlige egenkontroll, og kravet til dokumentasjon og rapportering øker, sier Sørensen.

Utsetter omstilling. Samtidig viser det seg at den digre norske pengesekken faktisk er til hinder for fornying.

– En allmenn bekymring er at vi i Norge har så mye penger at vi ikke får nok ut av dem. Vi vet for eksempel at den kommunale tjenesteproduksjonen per krone er høyest i de fattige kommunene og lavest i de rike kommunene. Det gamle ordtaket om at «nød lærer naken kvinne å spinne», ser altså ut til å stemme. Vi utsetter omstillingen fordi vi har råd til det. Det samme ser vi i næringslivet; fete bedrifter driver ikke omstilling og effektivisering, påpeker professoren.

Han mener offentlig sektor blant annet bør organiseres i større enheter for å kunne levere bedre tjenester mer effektivt. Større og færre politidistrikter, større utdanningsenheter og større kommuner – for å nevne noe.

Færre kommuner. – Særlig kommunestrukturen har vi slitt med i mange tiår. Små kommuner sliter med å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft. Mange har en aldrende befolkning og undersøkelser viser at elevresultatene på små skoler i små kommuner ikke er gode nok, sier Sørensen. Han viser til at en rekke studier har slått fast at det er stordriftsfordeler å hente på at kommuner slår seg sammen. Men det skjer ytterst sjelden. Til tross for store endringer i bosettingsmønster og kommunikasjoner, har antallet kommuner ikke endret seg mye siden reformene på 1960-tallet.

– Når vi vet at det er stordriftsfordeler ved større kommuner, hvorfor slår ikke flere kommuner seg sammen?

– Det kan se ut som et mysterium. I næringslivet er det jo slik at dersom to bedrifter vil tjene på å slå seg sammen, så gjør de det – helt frivillig. Det burde fungert utmerket i kommunesektoren også. Men når det er ulik grad av gjeldsbyrde og inntekter i to kommuner, så vil den rike kommunen kvie seg for å overta ansvaret for økonomien i den fattigere kommunen. I tillegg kommer en rekke politiske og følelsesmessige komplikasjoner. Men kommunene forsøker jo å kompensere gjennom tusenvis av interkommunale selskaper. Kommunene forøker åpenbart å utnytte stordriftsfordelene. Problemet er at det er vanskelig å ha politisk kontroll med disse selskapene – og vi får administrasjonsstyrte monopoler uten tilstrekkelig eierkontroll og effektivitet.

– Bør kommunesammenslåing være frivillig?

– Hvis folk i små kommuner sterkt ønsket å be­ holde den og betalte for det selv, da ville jeg synes frivillighet var helt ok. Men staten har et ansvar for tjenestetilbud over hele landet, da må de også ta ansvar for kommunestrukturen. Jeg stiller også spørsmål ved behovet for fylkeskommunen. Reduserer vi antall kommuner tilstrekkelig, bort­ faller behovet for fylkeskommuner.

Kompetente ansatte. Rune Sørensen mener det er en rekke andre faktorer som bidrar til lavere effektivitet, og nevner blant annet et overdrevent dokumentasjons- og rapporteringsregime og rigide arbeidstidsregler. – AS Norge hadde neppe gått rundt dersom vi ikke hadde hatt så mange høykompetente offentlig ansatte som brenner for jobben sin.

Sørensen mener også at man bør se på muligheten for økt konkurranseutsetting av kommunale tjenester. – Bruk av anbud kan bety enda mer papirarbeid og byråkrati – men kan også gi oss mer valuta for skattepengene. Hensiktsmessighet må ikke ofres på ideologiens alter, slår han fast.

– I tillegg har vi store og skjulte kostnader fordi vi ikke utnytter humankapitalen godt nok. Venting i helsevesenet og forsinkelser i trafikken koster enormt, men dukker ikke opp i noen budsjetter. Så selv om vi i utgangspunktet har en god og vel­ fungerende offentlig sektor, er det fortsatt mange områder som kan og bør reformeres.